tirsdag 9. februar 2010

Gribben og meg

Hvorfor drømte jeg om en slags blanding av en gribb og en ravn inatt?

Hva assosierer du de med?

Både positive og negative ting egentlig. Spesielt gribben er et veldig sterkt kraftdyr har jeg skjønt, pluss at den kan representere Isis. Men i det tilfellet her virket det som et mørkt budskap. Som om den store fuglen tålmodig ventet på at jeg skulle bli et kadaver - satt der som en stille trussel med et dystert løfte om fremtiden...

Hva gjorde du?

Lurte på hvordan jeg kunne spise den uten å bli smittet eller forgiftet av de onde kreftene den var laget av!

Høres ut som du undrer hvorvidt det er du selv som skaper mørket i livet ditt. Hvem fortærer hvem? Du er hva du spiser.

Ja, det må være noe sånt. Jeg tenker jo mye på det.

Så du har ikke akseptert at det er du som styrer livet ditt?

Kanskje har jeg fortsatt tvil. Men tror at gribberavnen også kan bety at jeg har vært passiv i det siste. Jeg har ikke fokusert skikkelig på de tingene jeg vil skal skje. Ikke visualisert eller sendt positive tanker ut i eteren.

Apati er farlig. Hvert sorte hull i sinnet fyller seg opp med frykt.

Noen råd?

Skriv en bønn som inneholder det du ønsker for tiden. Den kan du lese uten at det koster deg mye energi, og når tankene er andre steder.

En glimrende idé.

Takk, jeg har mine øyeblikk.

"Jeg takker for lyset som er din guddommelige kjærlighet, for innsikt og sannhet.
Jeg takker for energi og glede, for nærhet til min elskede og forståelse av alle mennesker.
Jeg takker for støtte til utvikling og arbeid.
Jeg takker for sunn helse og helbredelse.
Jeg takker for styrke."

Tilbake til drømmen, så merker jeg at den er sammensatt og har flere budskap. Den hinter nok om svart magi også. Magnus spurte meg om jeg var blitt utsatt for det - han plukket det bare opp uten at jeg har sagt noe. Det har fått meg til å tenke. Er det virkelig mulig?

Jeg kunne nevne et par episoder ja.

Sikter du til den sjalu "Tudor-kvinnen" som prøvde å skremme vettet av meg, og maren som besatt meg?

Jepp. Mørk energi rettet direkte mot deg, min venn.

Men hva skal man gjøre for å beskytte seg mot sånt?

Bruke det hvite lyset som en kappe. Si til Ambrose at han må holde slike ting unna for deg. Han er et aldeles strålende spamfilter.

Hehehe, den var god. Ok, jeg gjør som Du befaler.
Nå skal jeg spise sjokoladepudding og klø Geir Inge litt på ryggen. Snakkes!

søndag 7. februar 2010

Ambrose


Utsnitt av bildet jeg har malt idag, av min usynlige følgesvenn, Ambrose.

(Akryl på lerret. Line Tomine Strøm, 2010.)

Slaveriet fortsetter

For en aldeles vakker dag, Gud!

Takk.

Du, da jeg spurte pendelen igår om Ambrose er hjelperen min sa den nei! Hva skal det bety?

Bare en liten vekker. Han er alltid hos deg, men guider deg sjelden.

Er ikke det jobben hans?
Skjønner ikke helt jeg...

Det er du som holder ham på avstand. Om ikke du har lagt merke til det før så kan jeg fortelle deg at du er sta og egenrådig.

Hehe. Så han er drittlei av at jeg ikke hører etter?

Neida. Han er tålmodig og kjenner deg godt fra før.

Men kommer det alltid til å være sånn?

Du må bare komme dit hen at du virkelig ønsker hans bistand.

Er det noe jeg kan gjøre nå med det samme for å forsterke kontakten?

Meditere.

Ja... Alle veier fører til alfa nivå.
Igår leste jeg jo hele boka til Acorah, og mediterte og gjorde alt han sa. Etterpå lot jeg Ambrose føre pennen min i blinde. Det ser ut som en fugl, det han tegnet, og jeg drømte om masse fugler i natt, pluss at de synger som bare dét i skogen idag - men hva mente han med det?

At han oftest kommuniserer med deg via fuglene.

Ah... Er det han? Luringen.

Det er en sikker måte å fange oppmerksomheten din på.

Hehehe. Sant nok. Men hadde kanskje vært litt enklere å kommunisere direkte?

Så utålmodig, så utålmodig. Den siste tiden har du kommet stadig nærmere. Du vet hvordan han ser ut, hva han heter og nå også at dere kjenner hverandre fra tidligere liv.

Så det stemmer at han var slave for familien min i Amerika?

Ja.

Å, kanskje det er derfor jeg har tenkt så mye på slaveri i det siste? Jeg har spurt meg selv hva som egentlig er forskjellen på å ha slaver som en del av husholdningen og det at vi fortsatt har fattige land i verden.

Ingen forskjell.

Det var det jeg fryktet du skulle si.
Det er skikkelig vanskelig å ta innover seg. Jeg vet ikke om jeg tør.

Så gi det tid. En dag er du klar til å ta konsekvensene. Akkurat nå er det for stort ansvar som følger med den innrømmelsen.

Du, nå fikk jeg en idé. Kanskje jeg skal prøve å male ham?

Gjør det!

torsdag 4. februar 2010

Halvards tilgivelse

Jeg skulle aldri ønsket meg masse energi, for nå er jeg helt energiløs! Og siden jeg har slutta å røyke har jeg lyst på snop og tull hele tiden, fått kviser og blitt enda tykkere enn før. Tusen HJERTELIG takk gudefar!

Oj oj oj oj. Unnskyld at jeg ler Mimi. Vi snakket om dette husker du vel?

Jada for helsike. Blir verre før det blir bedre bla bla bla. Bare hadde ikke forventet at jeg skulle bli energiløs! Det gjør jo alle utfordringene mye mye verre. Tenkte det var nok at for å bli økonomisk ryddig for eksempel, ga du meg en økonomisk utfordring jeg kunne bryne meg på. Det syns jeg liksom var rettferdig eller logisk, én ting av gangen, men svarte, alt blir jo så tungt når ett ønske får konsekvenser for alle de andre!

Og dette synes du er rart? Ser du virkelig ikke sammenhengen?

(tenkepause)

Mener du at det er energispørsmålet som ligger i bunn og forårsaker alt køddet?

I stor grad, ja.
Nå har du identifisert et av de rustne tannhjulene.

Nå høres det ut som om jeg ikke visste at det var et problem. Det er jo gammalt nytt.

Så ilter vi er idag? Jada, det er gammelt nytt, men jeg forsøker å få deg til å se rekkefølge. Det hjelper ikke å gjøre et stunt for å rydde, eller samle krefter til økonomisk dugnad og tro at da er du plutselig kurert. Det har du gjort massevis av ganger før. Hjalp det?

Nei... Det virker ikke. Sant.
Du, dette minner om det du sa om Krekar. Hjelper ingenting å bare kurere symptomene, må identifisere og medisinere selve sykdommen -ikke bare følgeskadene.
Okey. Men hva skal jeg gjøre da, for å fikse dette her? Jeg blir sliten bare av å prate om det! Merker at jeg har mer lyst til å se på TV enn å blogge med deg akkurat nå... sorry hehe.

Ikke si sorry. Kvitt deg med dårlig samvittighet, og les om igjen noen av de tidligere samtalene våre.

Åh... Urk.
Ja ja, skal gjøre det så fort jeg orker. Men siden jeg har slitt med mangel på energi og overskudd så lenge jeg kan huske -kan det ligge noe blokkeringer fra tidligere liv eller noe jeg har fortrengt her?

Du kan gå i regresjon eller grave i gammel gjørme fra barndommen; det fins et utall måter å angripe dette på. Og like mange svar.

Nå minnet du meg på det "synet" jeg fikk av at jeg var en svær mann fra 900-tallet som følte han hadde et veldig stort ansvar. Jeg har jo lurt på om jeg kanskje skyr ansvar fordi jeg i et tidligere liv opplevde det som veldig tungt å bære. Eller at jeg til og med mislyktes..?
La oss si at det stemmer da, men hva skal jeg med den informasjonen?

Tilgi deg selv.

Se for deg verst tenkelig situasjon for Halvard, også tilgir du ham. Gir ham det han trenger.

Nå ble jeg litt satt ut her.
Så jeg skal tenke at denne rødhårede mannen, Halvard, fra Snorretida, virkelig var meg i et tidligere liv... At han hadde ansvaret for kvinnen og barna som klynget seg sammen bak i båten, også se for meg at han for eksempel ikke greide å redde dem fra de som var etter dem?

Ja, og kjenn på den følelsen. Om du kjenner deg igjen i den. Dersom du gjør det kan du gå videre til helbredelse. Idet du tilgir ham, tilgir du deg selv.

Det her synes jeg er kjempespennende. Jeg skal gjøre det før jeg skal sove. Lover.

Ikke lov noe som helst. Gå og se på Studio Fem fra den andre siden nå.