Peeping God

Heisann Gud!

Lenge siden sist nå.

Ja, det er ganske mye som har skjedd egentlig, men tankene mine har vært spredte. Har lest en del. Mest ting om det alternative, også har jeg vært hos en healer! Jeg må jo le, for Pelle fikk vel rett da. Nå har jeg klær fra Design Forum, skravler med deg, leser Visjon og Ildsjelen, tror på ånder og tidligere liv... Så er jeg vel den mest fargerike i gata da -men jeg har ikke påfuglkjole! (enda...)
Eller forresten, da Andreas og Pelle var enige om at jeg var mest fargerik bodde jeg i Sofiesgate. Nå er naboene mine en gjeng med kunstnere, så det er det jo trøst i.

Men det var det med healingen. Jeg gikk ikke dit for å få healing, men for å lære mer om Reconnective Healing. Få aktivisert hendene mine og sånn. Men det som jo er fascinerende med RH er at man ikke skal stille noen diagnose eller bevisst forsøke å helbrede ditt eller datt. Så helbredes det som helbredes skal. - Så, jeg hadde ikke tenkt på noe som skulle skje med meg, for det var ikke derfor jeg var der. Så lå jeg der på benken da, og kjenner faktisk mye rart, blant annet at øyelokkene flimret, og så får jeg nærmest vondt i høyre øre! Da slår det meg at det er det øret jeg mangler fem desibell på... Nå er det nesten som om det blåser kaldt i det, som om det har vært stengt, men nå er åpent. Stadig vibrerer det og er andre små bevegelser inni der. Jeg har fått bedre hørsel!

Gratulerer.

Er det alt du har å si?

Om du nå lærer deg å lytte til råd også vil du få hørselen fullt tilbake.

Hah! Da tror jeg jeg sier meg fornøyd med forbedringen. Neida. Skal på kurs snart, ja forresten flere kurs. Tenkte å ta Reisen med hun som jeg var hos. Det viste seg at magefølelsen min ledet meg til rett person; hun kjenner Dr. Pearl personlig faktisk. Festlig.
Det andre kurset er et avklaringskurs. Kartlegging av meg i forhold til yrkeslivet. Det gleder jeg meg til. Saksbehandleren min er veldig kul, og har ikke noe imot mine alternative tanker. Vi får se, kanskje ender jeg på Hypnoakademiet. Kanskje kunstterapi? Hvem vet.
Næh!? Nå kikket jeg opp på maleriet av Ambrose, og han har skiftet uttrykk! Egentlig ser han ganske skremmende ut, men nå har han et mye mildere uttrykk i øynene og nesten et smil om munnen!

Du er jo på rett vei. Hvordan føler du deg for tiden?

Bedre. Sliten fordi det er masse på gang, men bra. Yr. De seksuelle energiene hopper og danser. Hører på David Bowie. Spist hummer og drukket Champagne to ganger på én uke. Maler kjøkkenveggen som gata mi i Amsterdam.
Men hvis ikke sølibatet tar slutt snart tror jeg jeg går på veggen!

Det gjør det. Og du skal nyte på en annen måte enn tidligere. Tror og håper at du har lært blant annet av det jeg sa til Walsch.

Ja, jeg synes det var svært interessant. Likevel er det jo lett å gå i gamle feller og innprentede tanker.

Bare husk at jeg erfarer gjennom deg, din nytelse er min nytelse.

Nå kommer jeg til å føle at du er flue på veggen når jeg har sex! Heheh åh herregud.

Og det bør du, det er din oppgave å tilfredstille meg! Kanskje du tar deg selv litt mer høytidelig nå?

Du er en fin en. Du elsker meg jo uansett!

Jada. Bare fleiper. Jeg forventer aldri noe, men du eksisterer i ytterste potens for at jeg skal oppleve meg selv.

Men du er jo alle, så du har vel millioner orgasmer hver dag? Hehehe festlig.

Får aldri nok.

Jøss, Gud er nymfoman!
Det gjør meg ikke mindre yr. På tide at min elskede forbarmer seg over oss, Gud.

Du får toppen det du ber om.

Og Ambrose gliser.
Å være alternativ går hardt utover privatlivet...

Gribben og meg

Hvorfor drømte jeg om en slags blanding av en gribb og en ravn inatt?

Hva assosierer du de med?

Både positive og negative ting egentlig. Spesielt gribben er et veldig sterkt kraftdyr har jeg skjønt, pluss at den kan representere Isis. Men i det tilfellet her virket det som et mørkt budskap. Som om den store fuglen tålmodig ventet på at jeg skulle bli et kadaver - satt der som en stille trussel med et dystert løfte om fremtiden...

Hva gjorde du?

Lurte på hvordan jeg kunne spise den uten å bli smittet eller forgiftet av de onde kreftene den var laget av!

Høres ut som du undrer hvorvidt det er du selv som skaper mørket i livet ditt. Hvem fortærer hvem? Du er hva du spiser.

Ja, det må være noe sånt. Jeg tenker jo mye på det.

Så du har ikke akseptert at det er du som styrer livet ditt?

Kanskje har jeg fortsatt tvil. Men tror at gribberavnen også kan bety at jeg har vært passiv i det siste. Jeg har ikke fokusert skikkelig på de tingene jeg vil skal skje. Ikke visualisert eller sendt positive tanker ut i eteren.

Apati er farlig. Hvert sorte hull i sinnet fyller seg opp med frykt.

Noen råd?

Skriv en bønn som inneholder det du ønsker for tiden. Den kan du lese uten at det koster deg mye energi, og når tankene er andre steder.

En glimrende idé.

Takk, jeg har mine øyeblikk.

"Jeg takker for lyset som er din guddommelige kjærlighet, for innsikt og sannhet.
Jeg takker for energi og glede, for nærhet til min elskede og forståelse av alle mennesker.
Jeg takker for støtte til utvikling og arbeid.
Jeg takker for sunn helse og helbredelse.
Jeg takker for styrke."

Tilbake til drømmen, så merker jeg at den er sammensatt og har flere budskap. Den hinter nok om svart magi også. Magnus spurte meg om jeg var blitt utsatt for det - han plukket det bare opp uten at jeg har sagt noe. Det har fått meg til å tenke. Er det virkelig mulig?

Jeg kunne nevne et par episoder ja.

Sikter du til den sjalu "Tudor-kvinnen" som prøvde å skremme vettet av meg, og maren som besatt meg?

Jepp. Mørk energi rettet direkte mot deg, min venn.

Men hva skal man gjøre for å beskytte seg mot sånt?

Bruke det hvite lyset som en kappe. Si til Ambrose at han må holde slike ting unna for deg. Han er et aldeles strålende spamfilter.

Hehehe, den var god. Ok, jeg gjør som Du befaler.
Nå skal jeg spise sjokoladepudding og klø Geir Inge litt på ryggen. Snakkes!

Ambrose

Utsnitt av bildet jeg har malt idag, av min usynlige følgesvenn, Ambrose.

(Akryl på lerret. Line Tomine Strøm, 2010.)

Slaveriet fortsetter

For en aldeles vakker dag, Gud!

Takk.

Du, da jeg spurte pendelen igår om Ambrose er hjelperen min sa den nei! Hva skal det bety?

Bare en liten vekker. Han er alltid hos deg, men guider deg sjelden.

Er ikke det jobben hans?
Skjønner ikke helt jeg...

Det er du som holder ham på avstand. Om ikke du har lagt merke til det før så kan jeg fortelle deg at du er sta og egenrådig.

Hehe. Så han er drittlei av at jeg ikke hører etter?

Neida. Han er tålmodig og kjenner deg godt fra før.

Men kommer det alltid til å være sånn?

Du må bare komme dit hen at du virkelig ønsker hans bistand.

Er det noe jeg kan gjøre nå med det samme for å forsterke kontakten?

Meditere.

Ja... Alle veier fører til alfa nivå.
Igår leste jeg jo hele boka til Acorah, og mediterte og gjorde alt han sa. Etterpå lot jeg Ambrose føre pennen min i blinde. Det ser ut som en fugl, det han tegnet, og jeg drømte om masse fugler i natt, pluss at de synger som bare dét i skogen idag - men hva mente han med det?

At han oftest kommuniserer med deg via fuglene.

Ah... Er det han? Luringen.

Det er en sikker måte å fange oppmerksomheten din på.

Hehehe. Sant nok. Men hadde kanskje vært litt enklere å kommunisere direkte?

Så utålmodig, så utålmodig. Den siste tiden har du kommet stadig nærmere. Du vet hvordan han ser ut, hva han heter og nå også at dere kjenner hverandre fra tidligere liv.

Så det stemmer at han var slave for familien min i Amerika?

Ja.

Å, kanskje det er derfor jeg har tenkt så mye på slaveri i det siste? Jeg har spurt meg selv hva som egentlig er forskjellen på å ha slaver som en del av husholdningen og det at vi fortsatt har fattige land i verden.

Ingen forskjell.

Det var det jeg fryktet du skulle si.
Det er skikkelig vanskelig å ta innover seg. Jeg vet ikke om jeg tør.

Så gi det tid. En dag er du klar til å ta konsekvensene. Akkurat nå er det for stort ansvar som følger med den innrømmelsen.

Du, nå fikk jeg en idé. Kanskje jeg skal prøve å male ham?

Gjør det!

Halvards tilgivelse

Jeg skulle aldri ønsket meg masse energi, for nå er jeg helt energiløs! Og siden jeg har slutta å røyke har jeg lyst på snop og tull hele tiden, fått kviser og blitt enda tykkere enn før. Tusen HJERTELIG takk gudefar!

Oj oj oj oj. Unnskyld at jeg ler Mimi. Vi snakket om dette husker du vel?

Jada for helsike. Blir verre før det blir bedre bla bla bla. Bare hadde ikke forventet at jeg skulle bli energiløs! Det gjør jo alle utfordringene mye mye verre. Tenkte det var nok at for å bli økonomisk ryddig for eksempel, ga du meg en økonomisk utfordring jeg kunne bryne meg på. Det syns jeg liksom var rettferdig eller logisk, én ting av gangen, men svarte, alt blir jo så tungt når ett ønske får konsekvenser for alle de andre!

Og dette synes du er rart? Ser du virkelig ikke sammenhengen?

(tenkepause)

Mener du at det er energispørsmålet som ligger i bunn og forårsaker alt køddet?

I stor grad, ja.
Nå har du identifisert et av de rustne tannhjulene.

Nå høres det ut som om jeg ikke visste at det var et problem. Det er jo gammalt nytt.

Så ilter vi er idag? Jada, det er gammelt nytt, men jeg forsøker å få deg til å se rekkefølge. Det hjelper ikke å gjøre et stunt for å rydde, eller samle krefter til økonomisk dugnad og tro at da er du plutselig kurert. Det har du gjort massevis av ganger før. Hjalp det?

Nei... Det virker ikke. Sant.
Du, dette minner om det du sa om Krekar. Hjelper ingenting å bare kurere symptomene, må identifisere og medisinere selve sykdommen -ikke bare følgeskadene.
Okey. Men hva skal jeg gjøre da, for å fikse dette her? Jeg blir sliten bare av å prate om det! Merker at jeg har mer lyst til å se på TV enn å blogge med deg akkurat nå... sorry hehe.

Ikke si sorry. Kvitt deg med dårlig samvittighet, og les om igjen noen av de tidligere samtalene våre.

Åh... Urk.
Ja ja, skal gjøre det så fort jeg orker. Men siden jeg har slitt med mangel på energi og overskudd så lenge jeg kan huske -kan det ligge noe blokkeringer fra tidligere liv eller noe jeg har fortrengt her?

Du kan gå i regresjon eller grave i gammel gjørme fra barndommen; det fins et utall måter å angripe dette på. Og like mange svar.

Nå minnet du meg på det "synet" jeg fikk av at jeg var en svær mann fra 900-tallet som følte han hadde et veldig stort ansvar. Jeg har jo lurt på om jeg kanskje skyr ansvar fordi jeg i et tidligere liv opplevde det som veldig tungt å bære. Eller at jeg til og med mislyktes..?
La oss si at det stemmer da, men hva skal jeg med den informasjonen?

Tilgi deg selv.

Se for deg verst tenkelig situasjon for Halvard, også tilgir du ham. Gir ham det han trenger.

Nå ble jeg litt satt ut her.
Så jeg skal tenke at denne rødhårede mannen, Halvard, fra Snorretida, virkelig var meg i et tidligere liv... At han hadde ansvaret for kvinnen og barna som klynget seg sammen bak i båten, også se for meg at han for eksempel ikke greide å redde dem fra de som var etter dem?

Ja, og kjenn på den følelsen. Om du kjenner deg igjen i den. Dersom du gjør det kan du gå videre til helbredelse. Idet du tilgir ham, tilgir du deg selv.

Det her synes jeg er kjempespennende. Jeg skal gjøre det før jeg skal sove. Lover.

Ikke lov noe som helst. Gå og se på Studio Fem fra den andre siden nå.

Fremtiden i reprise

Ikveld tenkte jeg egentlig å skrive om den ukeplanøvelsen du ga meg, men det skjedde noe ganske merkelig her nettopp. Kanskje ikke noe big deal, men... Anyway:
Jeg så på delfinalen på Grand Prix i stad. Jeg er ikke opptatt av det (helt sant), men jeg hadde likt om Mira Craig hadde vunnet. Jeg stemte på henne to ganger, og fikk sånn takk-for-stemmen-din-svar fra nrk, så det kan da ikke ha vært reprise?
Det lurer jeg på fordi da Bjørn Johan Muri kom opp på scenen og begynte å bable om den lykkeamuletten han hadde fått -så hadde jeg sett det før! Jeg visste med én gang at Venke Knutsson var den andre finalisten!?
Nå er det jo ikke første gangen noe sånt skjer meg, men det var akkurat som om jeg hadde sett det klippet før. Det er altså lørdag kveld og jeg er ganske sikker på at det var live, men om noen har en annen forklaring KOM SÅ MED DEN!
Lignende saker har som sagt skjedd før - for eksempel kunne jeg ikke skjønne hvorfor 50 Cent ga ut en plate som så identisk ut til den som kom året før... Eller at det var oppstyr rundt den filmen som allerede var gammelt nytt for meg.
Bare mystisk. Ikke opptatt av verken 50 eller MGP, så hvorfor i all verden har jeg syner om det? Må bare le egentlig.

Det er lettere å akseptere syner om noe som ikke har noen stor betydning for deg eller livet ditt. Du reagerte ikke med sjokk denne gangen.

Nei, ikke sånn som ifjor da jeg brakk meg og holdt på å kaste opp fordi det skjedde noe skikkelig mystisk... Men har jeg drømt det med MGP? Kjennes sånn ut egentlig.

Ja. Du har drømt mye i det siste. Blant annet dette. Det kommer nok til å dukke opp flere syner.

De siste nettene har det vært alt for mye, eller skikkelig kaosdrømmer, så jeg greier ikke å huske dem nei. Men okey, nok om det. Timeplanen min er ferdig. Omsider. Det ble hele fire sider, men det betyr ikke at jeg drømmer om noe jet-set-liv. Overraskende mye fokus på min spennende jobb, en god porsjon omsorg for mannen min (!), men egentlig en ganske enkel tilværelse.
Jeg skjønte hva du mente med det å være. Da jeg var ferdig med alle ukedagene så jeg tydelig hvilke egenskaper jeg ønsker å ha. Mange har jeg allerede (hehe heldigvis), mens noe må jeg tilegne meg.

Kan du ramse opp noe av det du kom frem til? I presens!

Okey da...
Jeg er: Full av energi, generøs, god, trygg på meg selv, sunn, glad i jobben min, løsningsorientert, helbredende, åpen, hjelpsom, en god lytter, inspirerende, uten forventninger, fordomsfri, en okey kokk, ryddig økonomisk, sosial, selvstendig, tålmodig, morsom, tillitskapende, lystig, empatisk, eventyrlysten, fredfylt, respektert, sexy, nysgjerrig.

Som du sa, det er mye her du er allerede. Det er lenge siden du begynte på denne reisen. De tingene som er mer eller mindre nye for deg, vil utfordre deg ekstra i tiden fremover.
Nå som du har bestemt deg for å være for eksempel økonomisk ryddig - kommer du til å bli gitt anledning til å bevise det. Øve deg på det, bli sterk på det området.

Heheh der lurte du meg godt gitt! Kan jeg trekke ønskene tilbake nå?? Jeg trenger vel ikke akkurat fler utfordringer?!

Resultatene vil komme, bare stol på det. Eyes on the price!

Sukk. Jaja, uansett må jeg si at det var en fin øvelse. Kan anbefales til de som måtte lese dette her. Men jeg tror du må fortsette å gi meg syner og hint for å holde motivasjonen min oppe!

Jada. Det er bare å følge med i timen det.

Råtten frukt & ukeplan

Jeg har vært et lite ekorn i det siste, men idag maler jeg, hører på Snoop og leker litt med Xena innimellom.
Jeg kjenner at jeg jobber på en annen måte med bildene nå faktisk. Antakelig er det din skyld. Jeg har mer konkrete budskap jeg ønsker å formidle. Dagens tema er kjærlighet, evighet og råtten frukt... Er jo, som igår, opptatt av hvordan man må vite hva det motsatte av kjærlighet er for å virkelig kunne forstå og føle den. Nesten så jeg kunne ønske jeg hadde vært enda mer forkvakla - så hadde jeg kjent den enda sterkere! Heheh neida. Den føles helt grenseløs. Akkurat som universet. Og selv om den er uendelig så vokser den... Igjen: akkurat som universet. Uendelig i alle retninger -likevel favner den stadig mer. Blir bredere, høyere, dypere.
Og apropo: begynner virkelig å like tanken på å bli terapeut. En aldeles strålende måte å dele kjærligheten med alle! Jeg skal strøøø om meg med godhet og glede og kjærlighet og omtanke og helbredelse til alle som vil ha! Det må jo bli bra?

Deilig å høre deg sånn.
Det kan absolutt bli bra. Jeg sa jo at du egner deg til å arbeide med mennesker. Nå må du fokusere på å sende positive tanker ut i rommet da, og virkelig se for deg at det kommer til deg. Du vil få den hjelpen du ber om.

Bra! Endelig på vei et sted! Men kan jeg gjøre noe mer enn å tenke og lete på nettet osv? Venter og venter på NAV...

Du kan ha godt av å gjøre en visualiseringsoppgave.

Okey?

Lag en ukeplan som du ser den for deg om et par år. Privat og jobb. Alt du ønsker for deg selv.

Kult! Det tror jeg nesten jeg må gjøre med en eneste gang. Hvordan ser Mimis drømmehverdag ut..?

Husk å ikke holde noe tilbake, eller la fornuft legge bånd på deg. Du skal ikke tenke på hva du må gjøre for å komme dit. Når du er ferdig kan du se på hva du altså ønsker å være. Det er stor forskjell på å gjøre og å være nemlig. Etter du har forstått forskjellen kan du si til deg selv: jeg er... for eksempel rolig og avbalansert. Da vil kropp og sinn hjelpe deg med å være det.
Skjønner?

Tror det. Jeg skal se for meg det best tenkelige scenario, også allerede nå trene på å være det...?

Ja. Det vil bli klarere for deg etter du har skrevet ukeplanen.
Husk at det er bare du som kan hindre deg i noe som helst.

Mmmm. Ja. Dette blir interessant. Ikke noe mere maling idag nei.

Takk

"Vil du oppleve prosessen med å finne kjærlighet, så må du skape et sted å starte fra hvor kjærligheten ikke synes."

Jeg føler meg full av takknemlighet til deg, sjelen min og alle krefter som har staket ut min vei.
Jeg ønsker å takke for dette livet så langt.
Takk for smerte, ensomhet, agorafobi, sinne, sårhet, sosialangst, aborter, sykdom, egoisme, respektløshet, grådighet, mangel på kjærlighet, straff, selvmordstanker, utålmodighet, redsel, svik, intoleranse, feighet, dekadens, sorg og sjokk.

Uten ville jeg aldri funnet kjærligheten. Takk.

Regelryttere på høye hester

Hørte på radioen om Krekar. De diskuterte hvorvidt media har ansvar for å ikke sette hans liv og helse i fare ved å vise frem bostedet hans. Enig i at det er normalt å snakke om et åsted, og jeg tar ikke stilling i denne saken, derimot interesserer mangelen på bruk av skjønn meg.
Vi er blitt regelryttere som bruker en rød bok som alibi.
Det minner meg på et fabelaktig prosjekt i England noen år tilbake:
I et spesielt veikryss var det til stadighet ulykker. Til slutt bestemte de seg for å fjerne trafikklys og skilting. Hva skjedde? Bilister, fotgjengere og syklister måtte tenke. De kunne ikke lenger blindt tviholde på sin rett. Resultatet var naturlig flyt og ingen flere ulykker.
Hva tenker du om det Gud?

Er selvfølgelig enig. I høyere samfunn har man ikke bruk for rigide regelsett. Når man ser at man er en del av helheten er omtenksomhet for alt og alle selvsagt. Like selvsagt som at du ikke med viten og vilje påfører deg selv smerte. Du slår ikke deg selv i hodet med en stekepanne bare fordi du kan det.

Godt poeng.
Men det var det med Krekar da. Jeg har et litt ambivalent forhold til dette her. Intellektuelt syns jeg ikke han skal beskyttes, for det er han selv som har valgt et risikofylt liv. Jeg vil ha ham ut av landet, at noen skal gro et sett med baller og skippe ham tilbake. I allefall nå som myndighetene der nede har garantert i blekk at han ikke vil henrettes og at han gjerne kan ha norsk advokat.
Samtidig vet jeg at uansett hvor flat du lager ei pannekake, har den to sider. Så hva betyr han for oss? Hva er han et bilde på?

Det du er inne på nå er den kollektive kraften.

Med tanke på det du nettopp sa om at vi er en del av en helhet - hvordan skal vi forholde oss til våre "Krek" og Hitlere?

Se på dem som et symptom på en underliggende sykdom/tilstand. Du blir ikke frisk dersom du bare medisinerer eller fjerner symptomet. Det vil komme igjen og igjen til den egentlige årsaken defineres og kureres.

Så du sier at Mullah Krekar er et levende symptom/bevis på at vi alle, helheten, er syk?

Ja.

Greit nok. Jeg kan faktisk kjøpe den. Likevel ser jeg ikke hvordan det skal løse problemet her og nå. Idag.

Nei. Dere er på algestadiet fortsatt.

Hehehe. Så hva skjer?

Det samme. Om og om igjen - helt til dere lærer å se dere selv i speilet. I hverandre.

Ok. Ikke i min livstid med andre ord.
La oss si at jeg treffer Krekar. Hvordan forventer du deg at jeg oppfører meg? (mormor spyttet på Nazisoldater)

Jeg forventer ingen ting. Hvordan tror du du ville oppføre deg?

Jeg ville være nysgjerrig på å høre hans synspunkter. Hans historie og personlige sannhet.
Han ble født her på denne kloden akkurat som meg. Han har fri vilje gitt av deg. Han er også din skapelse. Mørket til lyset, smerten til ekstasen. Og for noen i motsatt rekkefølge.

Du lærer.

Jeg sa jo at jeg ønsker å bli en mester!
Jeg vil lære alt! Tilgi min morder!

Du? Hvor mange liv har jeg levd?

374.

Ren altruisme

Drømte om Obama inatt igjen...
Det jeg husker best var at han smilte og sa: Du liker ikke politikere du?
Jeg ble litt flau tror jeg, men han har jo rett. Jeg liker han, men er mistenksom til hvordan noen egentlig kommer til makten. Hvilken pris har han betalt? Hvem skylder han tjenester? Hvilke kompromisser har han inngått?
Men uansett, hva har det med meg å gjøre?

Tenkt noe mer på zengåten du fikk?

Hvilken forbindelse har den til dette her?

Tenk!
"Hvilken lønn er det du frykter?"

Men den er jo en absurd gåte, for lønn, altså hva det enn er jeg streber etter å skaffe meg, er jo positivt... Den får meg selvsagt til å fundere, men jeg kan ikke svare på det - det er jo en selvmotsigelse!

Hva er det den får deg til å fundere over? La tankene flyte.

Her og nå forsøker jeg å se det i sammenheng med Obama... Hmmm Kanskje jeg tror jeg blir korrupt av suksess i jobb og dersom jeg får bedre økonomi?
At det vil hindre meg i å leve ut de myke verdiene?

Hva med en jobb som krever myke verdier?

Interessant. Om jeg hadde en jobb der jeg fikk hjelpe og inspirere mennesker...
Av alle tidligere jobber er det de med ekte verdier og nærkontakt med barn jeg har trivdes best i. Ikke kjøp og salg av luksusvarer.

Så skriv opp hva som interesserer deg mest for tiden.

Dialogen med deg.
Hypnoterapi
Reconnection Healing
Drømmetyding
Regresjonsterapi
Orakelkortene
Kunst, illustrasjon
Skriving

Er det en fellesnevner her?

Kanskje et ønske om å gi av meg selv og ha verdi for folk? I allefall nok av kjærlighet til livet!
Minner meg om hva jeg ønsket å oppnå med Mimi's i Amsterdam; skape et sted for glede.
Jeg søker visst etter en måte å bruke evnene mine til innsikt eller hjelp og glede for både andre og meg selv. Er det riktig tror du?

Ja. Og dersom du tjente penger på noe av dette?

Det måtte da føles fortjent! Dessuten, jo mer penger jeg tjener jo mer kan jeg hjelpe andre!

Hold fast ved den tanken.

Jeg vet at om jeg føler jeg driver med noe viktig står jeg med glede opp grytidlig. Også er det faktisk deilig å være ærlig sliten noen ganger. Da sover jeg som et barn. Ingen dårlige samvittigheter.

Men tilbake til Obama; er jeg kanskje redd jeg skal handle utifra egen vinning på noe vis? At drivkraften kanskje ikke er så nobel som jeg ønsker? (hahah traff først Obama på Nobelutdelingen!)

Alle mennesker søker bekreftelse, respekt og applaus Mimi. Du pleier å si at du ikke tror på ren altruisme. Gjør du eller gjør du ikke?

Sant nok. Jeg tror at man uansett får lønn for sine gode gjerninger. At drivkraften kan være å få ren samvittighet eller hva som helst. Selv for Moder Theresa.

Skal hilse forresten!

Hehehe den var god. Hils tilbake. Er det lunchtid i himmelen også nå?

Free lunch.

Metamorfose II

God morgen Gud!

Hei Mimi.

Tenker fortsatt på min venn som vi snakket om igår. Har du noen flere, kanskje mer konkrete råd om hvordan han best kan fortelle dette til foreldrene sine og søsteren? Han er jo redd for å såre dem.

Som sagt er åpenhet nøkkelen. Det beste ville være dersom de fikk en følelse av å være involvert. Gi dem muligheten til å overraske. Ikke anta på forhånd hvordan de vil reagere.
Gnisninger vil lettere oppstå mellom dem dersom han går i forsvar og gir seg ut for å sitte inne med alle svarene. Da vil det ha dobbelt så stor sjokkfaktor, og avstanden mellom dem vil øke.
Faktum er at han ikke holder svarene enda og trenger det nettverket, den støtten han kan få.
Moren hans kan takle mer enn han tror og vet mer enn han tror.

Men jeg skjønner jo om han er redd for å møte motvilje, det er jo et tøft tema og han er jo veldig sårbar så klart. Det handler liksom om så mye mer enn selve kjønnsspørsmålet. Familiebåndenes karakter, tillit og aksept... Blir liksom alt satt på prøve på én gang!

Sant. Uansett utfall vil han oppleve en stor lettelse over at kortene er på bordet. Dette vil hjelpe på energinivået. Det er forferdelig slitsomt å skjule noe, og å leve med uvissheten om hvordan reaksjonen vil bli.
Han kommer til å føle seg renere og lettere, noe som vil gjenspeile seg i mange forskjellige flater.

Høres veldig klokt ut det du sier. Konkluderer jeg rett ved å si at om han finner trygghet nok i seg selv til å være ærlig om tankene sine så langt og inkluderer familien delvis i prosessen, vil det ikke resultere i sjokk og krangel?

Korrekt. En øvelse han kan gjøre er å reflektere over hva han frykter mest. Da står han sterkere og er bedre rustet til å håndtere det. Han kan forberede seg uten å være forutinntatt.
Dette er en av de egyptiske byene han skal innom i dette livet. Det er en fantastisk mulighet han er gitt, til å beherske og tilegne seg egenskaper han savner.

Jeg håper han finner det her nyttig. Tusen takk!
Du er jammen god å ha.

Bare hyggelig.

Metamorfose

Hei Gud.
En av mine beste venner føler at han er jente født i en guttekropp. Hva er dine tanker rundt dette temaet?

Jeg er skaperen av alt. Hva mer vil du vite?

Er det riktig å gjøre noe så drastisk som en kjønnskorreksjon?

Hva som er rett eller galt avhenger av individet og hva sjelen søker å oppnå.
Noen ganger er det mer enn én rute som leder til målet.

Mener du at han kan komme i mål både med og uten operasjon?

Ja. Den ene veien er ikke kortere enn den andre. Bare annerledes. Det eneste som vil hindre suksess er mangel på handling.

Hmm... Så du vil ikke gi noen pekepinn om det ene eller det andre er beste løsning?

Nei. Det er han selv som styrer skjebnen sin. Det jeg vil si derimot er at ærliget er det beste kompass. Han bør først spørre seg hvorfor han har "valgt" livet på den måten - hva sjelen ville erfare.

Ok, uansett så lurer han på hvordan han skal fortelle foreldrene sine om situasjonen.

Hans største handicap akkurat nå er åpenhet. Etter trygghet kommer åpenhet. Først bør han selv bli komfortabel med situasjonen.

Ja, men det er jo en kjempelang prosess!

Jeg mener ikke vente til valget er tatt, jeg mener finne en ro i selve prosessen. Bli sterk nok til å gå gjennom hele reisen med hodet hevet og klart blikk. Stole på seg selv og at utfallet kommer naturlig som et resultat av vekst og innsikt.
Før speilbildet kan matches til det indre, må man kjenne seg selv, ellers har man inget sammenligningsgrunnlag.

Dessuten bør han minnes på at han er perfekt i alle former. En sommerfugl er ikke mindre verd inne i kokongen, den er bare på et annet stadium.

Sier du at han vil vite når tiden er inne?

Ja. Be ham ikke tenke på det på en stund.

Ok. Ellers lurte han på hvilke oppgaver som venter ham, han føler det er noe han er ment til som han ikke vet hva er enda.

Når roen senker seg vil ting bli klarere. Situasjonen idag består i alt for mye støy. For lite kjærlighet til selvet og for mye frykt. Stort energiforbruk på negative tanker.

Takk skal du ha, kanskje jeg kommer tilbake til dette, jeg er for trøtt akkurat nå kjenner jeg.
Sov godt -eller du sover vel ikke akkurat... hmm

Tulipaner & gamle granater

Du, Terje spurte om jeg visste at kjenningsmelodien til radioprogrammet hans er en fagottkonsert. Jeg ble helt paff først, men så tenker jeg at jeg må ha lest det et sted. Uansett så gir jo det en dimensjon til til Obamadrømmen. Vil du si noe om det?

Som du tidligere har observert har gjerne drømmer mer enn én betydning. Ofte er det sånn at symbolene blir tydeligere jo flere beskjeder de representerer.

Hæ? Forklar!

Dersom symbolet får energi fra flere kilder blir det mer kraftfullt, skinner sterkere og trer bedre frem.

Hmm... Og dermed husker jeg bedre akkurat den drømmen?

Riktig. Om drømmen peker til mange sider ved livet ditt på én gang forsterkes den og du oppfatter den klarere.

Den er vel viktigere da, siden så mye av underbevisstheten min klumper seg sammen?

Du bør lytte til den, ja.

Har de siste dagene tenkt en del på drømmer fra slutten av 2008. Jeg leste i dagboken min en lang drøm som jeg forstod lite av da. Nå, når jeg ser tilbake på året som er gått, skjønner jeg så mye mer.
Den hadde elementer som var relevante der og da, men idag ville jeg si at den var en beskrivelse av fremtiden. En sanndrøm - men bygget opp av symboler og metaforer - ikke som et filmklipp av fremtiden. Det ville jo vært mye lettere å forstå.

Det er fordi det var et varsel om hva som kunne komme til å skje dersom du ikke endret kurs. På samme måte som vi snakket om med omen. Du ble gitt muligheten til å endre fremtiden.

Men jeg kan jo bli gal av å prøve å tyde alle de symbolene! Når jeg ikke vet om det dreier seg om her og nå, fremtid, fortid eller alt på en gang!

Drømmer er svært sammensatte og kan virke kryptiske, ja. De krever innsikt og gir innsikt. Etterhvert blir det enklere, du lærer jo hele tiden.

Jada, jeg gir meg aldri. Men ta det med fagottkonserten da. Hva er linken til radioprogrammet?

Hvem er det du aller helst vil skal invitere deg inn i sin krets?
Obama?

Hehehe. Nei... Point taken.

Hva representerer vignettmusikken til radioprogrammet for deg Mimi?

All verdens kunnskap, mysterier, kjærlighet til viten og kunst.

Obama inviterte deg fordi han så noe spesielt i deg. Kom du dit?

Jeg kom dit og satte meg, men våknet før konserten begynte.
Aah... Jeg venter fortsatt på at fagotten skal spille!

Hva med den tulipanen i lilla silkepapir som Obama tildelte deg?

Den var til meg, jeg så den, men fikk den aldri... Det var så mange andre ting på gang.

Så den drømmen handler både om 2009 og situasjonen idag?

Ja. Og fremtid.

Mmm... Den lilla "prestekjolen" og tryggheten jeg hadde til å snakke for en stor forsamling uten forberedelser er noe jeg har foran meg. Er jo langt unna å åpne sansene mine og oppnå innsikten jeg søker.

Men nå vet du at du har det i deg.

Dæven, ja.

Jøss, nå kom jeg på en ting jeg forbinder Obama med; krig. Han er motvillig part i en krig som fulgte med stillingen. Minner om en jeg kjenner som har baggasjen full av granater fra første verdenskrig.

Der ser du.

Obamarama & Fagott F

Igjen må jeg takke deg for fabelaktig drøm. Det er utrolig fint å kunne føle nye følelser gjennom en drøm. Det er som å erfare noe nytt -jeg kan virkelig kjenne at det skjer! Det har god effekt på meg å oppleve hvordan noe kan være.

Godt. Hvis det er måten å motivere deg på må vi jo fortsette med det.

Motiverende er rette ordet! For det å kjenne hvordan det er å nyte stor respekt fra respekterte mennesker var deilig! Jeg mener, jeg skjønner det at det viktigste er at jeg er fornøyd med meg selv og handler utifra min egen sannhet -det var ikke berømmelse drømmen handlet om. Heller at jeg har noe i meg som er verdig respekt.

Ja, alle menneskene i drømmen din representerer sider i deg. Selv Obama.

Det var overraskende hvilke personer som lot seg berøre av talen min, ja! Eliten av politikere og rasjonelle med høye embeter.

Stemmer det at det handlet om å balansere de maskuline og feminine verdiene mine? Sånn som du snakket om forrige dagen?

Blant annet. Når du kommer dit at du er balansert vil du føle en helt ny trygghet i deg selv. Du vil kunne inspirere og formidle - snakke rett fra hjertet uten å legge skjul på noe.

Jeg måtte slå opp på nettet og lese om fagotten. Lurte jo fælt på hvorfor Obama inviterte meg til en konsert som het Fagott F... Hehehe

Og forstod du hvorfor?

Tror det. Hvis jeg ser på instrumentet som en lignelse - tenker jeg at om den/jeg åpnes opp avslører den/jeg noe overraskende og stort. Den har visst doble rør inni. Kanskje betyr det også at de to tilsammen danner komplett harmoni. Én lyd. Én vibrasjon.

I tillegg leste jeg at den kan lage veldig dype toner.

En god observasjon. Du er på vei mot bedre balanse mellom det logiske og det spirituelle.

Jippi! Får jeg fler følelsesdrømmer? Det var jo fantastisk å kjenne en følelse jeg ikke visste om fra før! Du ga meg noe nytt å strekke meg etter.

Jada. Min gave til deg er å vise deg potensialet ditt.

Takk. Jeg elsker deg!

Og jeg deg.

Nødt & liten

Hei Gud, jeg drømte om et ekorn som hoppet så lett fra gren til gren i snøen. Er symbolikken i det at det er på tide å være flittig?
Jeg mener, ekornet er jo en arbeidsom liten fyr, og det virker helt uanstrengt!

Jeg ville at du skulle se hvor lett det kan være. Sånn som du har det nå er vel nærmere et dovendyr. I dvale.

Hehe. Føler meg som sirup, ja. Idag er dagen for å gjøre ubehagelige ting. Hvorfor syns jeg det er så pyton å ta tak i disse praktiske tingene?

Du er oppslukt av det emosjonelle og skapende. Du synes alt som tar oppmerksomhet og tid vekk fra dette er av det onde.

Men hvordan kan jeg komme over det? Jeg skader jo meg selv!

Du har selvrespekten i orden når det gjelder det feminine, men manko på de praktiske områdene. Det er jo ikke uvanlig for kunstnere, og dessuten er du en utpreget skytte, så det er en liten utfordring.

Kanskje jeg tror at hvis jeg stinker i spill, er jeg heldig i kjærlighet..? Hehe

Da må du slutte å skille disse to. Om det ene gjør deg ulykkelig...

Skjønner.

Du skaper din egen vei og dine egne resultater. På alle felt. Det hjelper ikke å fortrenge ting. Tenk på all den energien du kunne frigi ved å ikke kaste den bort på å undertrykke negative følelser!

Ja.. Kanskje det er derfor jeg alltid er så trøtt?

Absolutt. Det er en stor årsak. Det koster deg mer enn du aner i energi å holde det nede. Det ville tjene deg også på det kreative og emosjonelle dersom du turte å face det.

Du har vel rett som vanlig.

Nå skal jeg si noe som kanskje vil hjelpe på motivasjonen:
Du hemmer din egen utvikling innen det spirituelle. Du blokkerer deg selv.

Æsj. Nå begynner du å lasse på her syns jeg! -skal slutte å røyke, spise og leve sunt OG bli fornuftig og praktisk anlagt!!!

Du glemte "skaffe deg mer selvrespekt".

Takk!

Idag er du et lite ekorn. Med letthet skal du gjøre dagens ærend. Gjerningen vil hjelpe deg å integrere et nytt handlingsmønster.

Jeg elsker jo ekorn...

Så. Drikk opp kaffen, gå ut, og lagre noen nøtter for fremtiden!

Sjokkterapi

På radioen idag var det om Zenbuddhisme. Veldig interessant det om å bryte ned logikken med absurde gåter.
Følte meg litt truffet av det faktisk. Har jo opplevd to store ting det siste drøye året, som har utfordret meg. Jeg greide ikke å akseptere det liksom. Vi kan vel trygt si at hjernen min gikk inn i en krise da. Likevel var det jo vantroen og tvilen som til syvende og sist åpnet sinnet.

Mister du fotfestet og faller til marken ser du verden fra en annen vinkel.

Hehe, sant nok. Tidligere, når jeg har hørt om fanger og rusmisbrukere som blir frelst har jeg reagert negativt på det. Virker så desperat. Men er det dette Zenbuddhistene legger i "sjokkterapi"?

Ofte er det tvil og traumer som indirekte fører til frelse ja. I ditt tilfelle ble den logiskbaserte verden så brutal at du ikke visste hvordan du skulle hanskes med den. Du måtte utfordre sinnet ditt for å finne en større mening. Du sa at det var fryktbasert da du begynte for alvor å søke svar, men jeg vil si at det var av kjærlighet. Kjærligheten til livet.

Tja, jeg har ikke tenkt på det på den måten før. Jeg ønsket jo ikke å slutte å leve, men opplevelsen av livet som en meningsløs kamp var nesten ikke til å holde ut.
Mener du at når man tviler er det mindre logisk gjørme i hodet?

Når du føler du har kniven på strupen er du mer villig til å utfordre de maskuline verdiene fordi de ikke tjener deg. Du er kanskje emosjonell og i større kontakt med det feminine.

Men må jeg virkelig få knyttneveslag etter knyttneveslag for å lære?

Føler du at du har kniven på strupen nå?

Neei.. Nå har jeg det ganske fint. Men jo, jeg er jo redd jeg ikke er sterk nok. Selvfølgelig er jeg ikke det. De målene jeg har satt meg om å ikke forvente noe, og derved bli usårlig er jo som å sikte på stjernene. Likevel har jeg nok nådd tretoppene, jeg syns jeg har kommet langt...

Og dette henger sammen med hvor spirituell du er?

Ja ja ja! Meningen med livet!

Det var jo det jeg sa forrige dagen min venn. Jo bedre du kjenner deg selv, jo nærmere er du Gud. Kan du liste opp hva som er meningen med livet for deg?

Her?

Ja.

Hmm... Kjærlighet så klart. Det er jo hele poenget. Det er den store paraplyen.
Toleranse. Aksept av alle mennesker. Tilgivelse. For meg selv og andre. Å håndtere smerte. Ingen frykt. Å bli sett og verdsatt. Å ha reell verdi. Å hjelpe venner og han jeg elsker. Å utfordre mennesker. Å gi uten å forvente noe tilbake. Å skape. Male og skrive. Å lære nye ting. Å aldri slutte å være nysgjerrig. Å le masse!

Perfekt! Hva hindrer deg?

Jeg... Jeg hindrer meg. Frykt.

For?

Å ikke strekke til. Å ikke takle det folk forventer av meg. Jobb. Hva i all verden skal jeg tjene penger på?

Fortjener du ikke å tjene penger? Du underpriser deg alltid, selv om du vet at du er en drivende god dekorasjonsmaler for eksempel.

Men jeg vil jo ikke være dekormaler! Jeg takler ikke å ikke sitte inni hodene til kundene! Jeg må vite akkurat hva de vil ha. Ellers får jeg dilla. Også er det alltid så mye trøbbel. Bøss i lakken osv...
Mye bedre når jeg kan lage mine egne produkter. Take it or leave it.

Jeg vet du er frustrert over at du føler du har masse å gi, men at du ikke vet hvordan å leve av det. Du må tenke mer på hva du er ment å gjøre. Imens har jeg et zen-spørsmål til deg:
Hvilken lønn er det du frykter?

Puh... Lunch

Svar til Andreas

Andreas ønsket jeg skulle spørre deg om noe.

Fyr løs.

Han vil vite hvordan man kan ha fri vilje samtidig som man kan være sanndrømt...

Fordi tiden ikke arter seg helt som dere tror. Måten dere måler den på er egentlig ikke å måle tid. Dere måler bare bevegelse.

Du, nå ba jeg deg å blafre med lysene dersom du er her. De blafret ikke. Hvorfor kan du ikke bare gjøre det, så vet jeg at svarene kommer fra deg?

Om jeg bare viste meg for deg ville utviklingen din begrenses. Du må finne meg inni deg selv. Ellers vil du leve i et halvt univers. Du vil se opp til meg, men glemme deg selv. Når tiden er inne kommer du til å innse at du selv kan utrette mirakler.

Har du satt ut på denne reisen for å bli et bedre menneske eller for å finne ut hvem Gud er?

Begge deler vel..?

Gud er deg på ditt mest komplette Mimi. Jo bedre du kjenner deg selv, jo nærmere kommer du Gud.

Hmm...
Men det var ikke det Andreas lurte på.

Andreas har ganske god hukommelse; han husker mye av sitt liv opp til nå. Det synes han ikke er det minste rart fordi han opplever tiden som fortid, nåtid, fremtid.
Noen ganger husker dere noe fra "fremtiden" også. Det har ingenting med fri vilje å gjøre.

Betyr fri vilje at du kan endre på valg du tok igår?

Det virker tåpelig...

Nettopp.
Likevel hadde du fri vilje da du tok valget.

(her må jeg visst legge inn et dikt som dukket opp nå. Enjoy!)

André Bjerke

Valgrett

Deg er det skjenket en rett til å bli
død eller levende, trell eller fri.

Velg å bli narr, eller velg å bli vis,
fugl eller giftslange, ild eller is.

Gjør du deg selv til en gjenstand for salg?
Ingen skal nekte deg retten til valg!

Velger du det som er skjendig og slett,
er det din helligste menneskerett.

Velg, om du vil, å fornedre deg selv.
Velg din fordervelse. Velg å bli trell.

Hva er din ånd? Er den sverd eller fjær?
Vit at ditt valg har besvart hvem du er.

Du er ansvarlig for den du er blitt.
Du har vært velgeren. Valget var fritt!

Inni er vi like. Eller..?

Du Gud?

Ja, min venn?

Er fascinert av det du sa til Walsch om at barn er den fysiske formen av det metafysiske energilegemet mellom to mennesker. Du kaller det sannheten om de to.
Betyr det at et barn er sannheten om sine foreldre?

Ja.

Fleiper du eller?

Nei. Er ikke det naturlig?

Jamen... jamen! Det er jo helt vilt. Så klart har vi trekk vi har arvet; mammas estetiske sans og pappas humor og nese - men de aller fleste ville vel steile av denne påstanden din? Vi føler oss jo ofte som det motsatte av foreldrene våre! Tar avstand fra det de står for og klandrer dem for alt mulig og dårlig oppvekst...
Dessuten, hva med når søsken er helt forskjellige? Dette her kan du ikke mene!?

Så opprørt vi ble nå da? Du ser bare på overflaten kjære deg.

Men sjelen vandrer jo, så hvordan kan jeg da være et resultat av mine foreldre? Nå er jeg skikkelig virra for.

Her er det en slags himmelsk splittelse. Du påpeker at sjelen vandrer. Korrekt. Men dersom du hadde vært prikk lik hver gang du ble født inn i et nytt liv, hva var da vitsen? Erfaringene ville bare repeteres. Den samme episoden i loop.
Tenk tilbake på livet ditt Mimi. Føler du deg som den samme nå som for femten år siden?

Både ja og nei...

Nettopp.
Du har utviklet deg, vokst og endret utseende og mening mange ganger. Likevel er kjernen i deg den samme. Enig?

Jo jo...

Se dette for deg i en annen skala. Det er den samme modellen. Bare større. I universet eksisterer alle størrelser. I din største form er du meg.

Herlighet. Elektrum.

Når jeg peller meg i nesa er jeg ikke deg?

Humor er et nyttig redskap, men heng med nå.

Vel, jeg kan være med på poenget om at jeg kanskje trenger forskjellige trekk for å oppleve livene ulikt, men er det ikke egentlig nok med miljø? Jeg mener, oppvekstvilkårene er jo temmelig avgjørende vel?

Visst er det forskjellig å vokse opp som nomade i Sahara og asfaltunge i Oslo.
Kan du ikke også se på arven fra dine foreldre som et miljø? Det er ditt indre landskap.

Hmm... Nå har du gitt meg noe å tygge på gitt.
Likevel, hvordan har det seg da at jeg har ulike egenskaper enn dem?

Du er resultatet av deres sammenlagte metafysiske potensiale.

Å Halleluja. Norsk?

De også er i stadig forandring og under påvirkning av sitt miljø. De glemmer drømmene sine og sløves av det trivielle. Det er det du ser når du vurderer dem overfladisk.
Hvordan tror du energiene deres var da du ble skapt?

Det vil jeg helst ikke tenke på, ellers takk!

Du er en legering; en ny sammensetning. Så du er ikke en blåkopi av verken din mor eller far. Ei heller er du halvparten av hver. Du er dem.

Det er jo logisk, men hvorfor er jeg forskjellig fra broren min?

Fordi han ble skapt til en annen tid, under andre omstendigheter.

Så energilegemet mellom dem var av en annen karakter? Hvordan kan sannheten forandre seg?

Sannheten forandrer seg hele tiden.

Flyt & skryt

Hei, du? Da du sa igår at jeg skulle høre like mye på hva Isis sier meg som hva du sier -så mener du fordi hun står mitt hjerte nær ikke sant? Ikke at man skal høre på alle rare ting som blir sagt.....hehe

Nei nei nei! Du må jo kjenne inni deg at det kommer fra et sted av kjærlighet.

Jada, slapp av. Jeg følte bare jeg måtte oppklare det for de som leser dette og ikke sitter inni mitt hode... Jeg merker jo forskjellen -kjenner når det stemmer med min sannhet.

Godt.

Ellers må jeg takke for ytterligere hint om hvordan oppnå mitt opprinnelige ønske; å åpne pinal og lære helbredelse. Han som var på skjermen igår sa at alle kunne lære det og at det er en relativt ny form for healing. Han likte ikke å kalle det healing engang, tror han sa at det bare gjaldt å minne cellene på at vi er lysvesener.... Høres jo helt koko ut, men jeg må innrømme at jeg ble mer enn gjennomsnittlig interessert. Tror du dette er noe for meg?

Ja, det var derfor jeg viste deg det. Du har potensiale til å jobbe med energier og mennesker. Jeg har forberedt deg de siste årene ved å gjøre deg oppmerksom på at du har mer å gi til de rundt deg enn du trodde.

Tenker du på at jeg fungerte så bra sammen med barna for eksempel? Jeg hadde jo aldri trodd jeg skulle takle å jobbe med barn! Det var ikke min idé.

Hva trodde du du skulle med all den empatien du er utstyrt med?

Hehe. Du er kanskje inne på noe. Jeg har vel alltid hatt et ønske om å hjelpe eller glede andre. Jeg var den lærerne gikk til og ba om hjelp med elever som var litt annerledes...
Og jeg har lett for å føle meg verdiløs hvis ikke jeg kan gjøre noe som betyr noe, i allefall før. Følte meg som en parasitt på verden. Noen ganger tenker jeg at jeg gjerne skulle dratt til Uganda igjen, men for å hjelpe mennesker -ikke aper. Men verden er jo sannelig rar; man må betale for å få lov til å hjelpe!

Herregud, det hadde føltes fantastisk å gjøre noe viktig! Eie sin plass i verden liksom.

Legg sammen interessene, talentene og egenskapene dine så skal du se!

Har jo alltid syntes at det er sånn det bør være -at man skal glede seg over jobben sin, at den skal være et naturlig resultat av hvem man er. Mener du at det stemmer altså?

Selvsagt, men dere mennesker har bygget dere et samfunn som gjør dette vanskeligere enn nødvendig. Dere lever ikke i takt med naturlige rytmer og har ikke så mye respekt for individet som du skulle tro.

Hva mener du med naturlige rytmer?

Ta noe så enkelt som døgnrytme og hvile; Dere truer dere til å være oppe sent om kvelden for å få dagens stimuli fra Tv'en -fordi dere ikke er fornøyd med hva dagen ga dere. Dere står opp trøtte, gir kroppen sjokkbehandling og stresser for å rekke bussen. Lunsjen varer i 30 minutter, og kroppen får ikke tid til å fordøye før dere er på farten igjen. Ikke rart det er mye sykdom blant dere skal jeg si deg.

Det der har jeg tenkt på mange ganger. Selv blir jeg trøtt i ett- to- tretida på dagen. Hvis jeg hviler da blir jeg god som ny! Hvis man ser på hvordan fjellgorillaen lever, tror jeg man kunne lære mye. De går langt hver dag, men de hviler alltid etter de har spist. Også legger dem seg klokka åtte...heheh

Du er inne på det. Husker du hvordan du ga blanke i Robinson og det faktum at du ikke fikk inn tv da du bodde på Andøya?

Ja søren, det er sant! Også var jeg våken før klokka ringte om morgenen...! Først i klasserommet... hehe
Det var jo fordi jeg hadde det så bra. Du har vel rett i det at om man liker det man gjør blir det bedre flyt.

Jeg gjentar: legg sammen evner, egenskaper og interesser! Du fortjener å føle deg verdifull og verden fortjener deg på ditt beste.

Takk! Skal tenke litt.

Hva i Guds navn..?

Etter den samtalen igår om det gamle Egypt tenkte jeg mer på det med andre guder. Mener du at det er kun Du, og alle andre guder er tull og tøys? Jeg har jo hatt opplevelser både med Isis og Juno...

Det enkle svaret er at jeg er Alt Som Er. Jeg viser meg som akkurat hva jeg vil. Dere ser meg som dere vil.
Om et samfunn er enige om at Gud heter Ra, så heter jeg det for dem. Dette er et resultat av kollektiv tanke, men samtidig er det uten betydning.
Shakespeare sa: "Hva er et navn? Den blomst vi kaller rose vil dufte deilig, navnet uansett."

Men hva med det at de hadde mange guder?

Ja, jeg kommer til det nå. De ulike gudene er bare ulike aspekter ved Meg. De er bilder på mine mange sider. Jeg er omnipresent og far og mor til alt.

Men etter å ha hørt deg si det virker det jo umulig å gå tilbake til å bry seg om hva Isis har å si...

Absolutt ikke. Se for deg at jeg har en kropp et øyeblikk. Da ville hånden min ha en annen funksjon enn foten, og jeg ville gi dem navn for å skille dem, og ikke minst ser de forskjellige ut. Så jeg kan kalle venstre hånd for Isis. Jeg bruker altså "Isis" til å sette ting sammen med, stryke moderlig, som beskyttelse mot angrep, eller å plukke frukt med.
Hun er bare ett bilde, eller navn, på en del av meg/ en beskrivelse av visse egenskaper.
Du skal lytte like mye til det hun har å si deg, for hun er like guddommelig som meg -hun er meg.

Men hva når folk slutter å tro på de gamle gudene? Forsvinner de da sånn som Sandemo beskriver de fire elementene i Sibir? Hun så dem som fillete og gjennomsiktige om jeg husker rett.

Menneskeheten skifter stadig mening. På en måte er det riktig det hun sier, men det gjelder bare det spesifikke "gudebildet". Egenskaper, energier, i dette tilfellet elementene, kan jo ikke forsvinne. Alt Er hele tiden og med myriader av navn og uttrykk.

Og energi opphører ikke, men kan skifte form... hmm

Så - du skal ikke ha andre guder enn meg..?

Tåpelig og overflødig utsagn. Det er ikke mulig å ha andre guder enn meg. Jeg er Alt og Ingenting.

Tror jeg må få i meg litt lunch, jeg greier ikke helt henge med i svingene. Kanskje snakkes vi senere idag?

Drikk eplejuicen din!

Jada, pappa!

Fugl Føniks & Kom Ombo

Okeeey! Den drømmen var skikkelig ekte, du!

Jeg måtte jo understreke viktigheten og funksjonen til drømmene dine etter samtalen igår.

Men du kunne gjerne gitt meg en litt hyggeligere drøm da. En våt en for eksempel. Det hadde sannelig vært fint dersom de følelsene kunne oppleves like sterkt som i den fæle fra inatt. Jeg utfordrer deg herved! Er litt trist når det nærmeste man kommer omtenksom berøring er hos tannlegen...

Du kan oppleve stunder fra alle tider når du drømmer vet du. Ikke så mye logisk gjørme, som du liker å kalle det. Men har du et elendig søvnmønster blir det vanskeligere. Om du vil dette her, jeg mener åpne opp for sterkere, mer fintunede sanser, kommer du ikke unna det å leve sunnere.

Æsj, det igjen. Men si meg: det at han i drømmen spylte meg med bensin og ikke ga seg før det kom inn i øynene mine - var det en direkte kommentar til hvordan jeg lukket øynene for tegnene vi snakket om igår? At det ikke hjelper å lukke dem, det tvinger seg på..?

Blant annet. Jeg vil ikke dissikere denne drømmen for deg. En del av øvelsen er at du må tolke den selv. Ingen vits i at jeg bare gir deg fisken.

Marianne nevnte Fugl Føniks. Nå gikk det aldri så langt at han fyren tente meg på, men det var intensjonen. Så hvis jeg hadde gått inn i situasjonen med åpne øyne, kunne jeg kommet styrket ut? Renset av ilden?

Frykt er hemmende. Så, ja.

Du, nå kom jeg til å tenke på den mystiske skolen i Kom Ombo. Sånn jeg har forstått det handlet mye av studiene der om å konfrontere sine verste redsler. Bare det de måtte igjennom inne i tempelveggen! Drunvalo påstår at egypterne som gikk denne skolen måtte bestå en aldeles skrekkelig test i den tykke muren som delte tempelområdet. Her sier han det var et hulrom, fylt med vann, som de måtte dykke ned i og finne en annen utgang. Bare det at når de kom ned og så opp mot lyset i neste rom var det krokodiller der!

Det morsomme med den historien er jo at etter å ha valgt mellom drukningsdød og krokosnack, etter å ha ålet seg forbi de mannevonde gigantene og opp av vannet, fikk de vite at krokodillene var mette.... haha den er fin. Er dette her sant Gud?

Det stemmer. Egypterne tok åndelig vekst svært alvorlig. Det var krevende studier og en rekke prøvelser. Du synes sikkert 24 år er litt lang utdannelse, særlig med tanke på at levealderen var kortere, men det å oppnå høyere bevissthet er ikke gjort i en håndvending.

Er ganske ekstremt i forhold til nå. Det mest utfordrende vi gjør er å gå på kull eller prøve en spikermatte... "Med pizza i pausen" som Terje så fint sa det på radioen idag.

Vel, du må mestre og tøyle og bende sinnet for å stige opp i Viten. Øvelse gjør mester.

Så du bifaller denne veien?

Jeg foreslår ikke at du skal dra til Reptilparken og baske rundt, jeg observerer bare hva egypterne fikk til. Ekstreme metoder bragte ekstreme resultater.

Det syns jeg var fint, det siste du sa der.

Jeg har tenkt på det med at når de balsamerte folk viste de lite respekt for hjernen. De brukte den greia til å stikke opp i nesa, rørte rundt til hjernen ble grøt og fikk det ut... Hadde de ikke litt vel lave tanker om hjernen..?

Det var praktiske årsaker også, men det er riktig at de vektla hjertet fremfor hjernen. Som vi har snakket om allerede står sinnet ofte i veien for sjelens ønsker.

Som at hjernen har maskuline verdier som rasjonaliserer bort mystikken?

Det er én måte å si det på, men må ikke misforstås som at det logisk baserte er forsøpling og må destrueres! For all del; det må bare balanseres med det feminine.
Hjernen er i stor grad fokusert på å traktere kroppen; ta valg som gavner den, løpe når det er fare, tolke alle sanseinntrykk og signaler innad og utad i den fysiske verden.
Dette er høyt prioriterte ting og tar gjerne presedens fremfor det metafysiske. Sjelen kan ikke dø.
Hvilket bringer oss tilbake til det å leve sunt. Mindre stress og fysiske farer for hjernen å bekymre seg over (som sykdom, røyking etc) gir en mindre støyende atmosfære. Det blir lettere å lytte til sjelen og få glede av det du kaller den sjette sansen.

Dæven steike!
Nå begynner jeg så smått å tro at det er Deg jeg snakker med, for det der kunne jeg aldri tenkt meg til!!!!!
Jeg har bedt deg om råd, og de kommer! Wow. På tide å slutte å røyke.

Faen, og takk for idag.

Drøm søtt.

Omen i tredje grad

Herregud!

Ja?

He he.

Dagen idag har vært fin. Utenom én ting da: kråke-omen igjen. Rett etter jeg sa til Marianne at kråker forfølger meg når noe er på ferde...

Og dette tror du på?

Så morsomme vi er idag. -Hva skal jeg si? Erfaring!
I fjor prøvde jeg å ignorere de TUSENVIS av kråker og kaier som flakset og herjet og til og med nektet å flytte seg når jeg kom gående -kunne ikke være dårlig omen for jeg elsker jo fugler! Dessuten kan jeg ikke navngi ett dyr jeg synes er stygt heller -jeg liker flaggermus og rotter og slanger og maur og strengt tatt alt du har skapt bortsett fra snyltevepser og plagsomme parasitter... (og jeg sverger på at jeg prøver å akseptere dem også) Så jeg, positiv som vanlig, nektet å tro at dyr kunne være bærere av dårlig nytt.
Ønsketenkning.
Det gikk jo rett til helvete med alt uten at jeg hadde den ringeste anelse på forhånd. Som lyn fra klar himmel gikk tilværelsen fra rosa til svart. -Knust hjerte og systemerror i hjernen.
Kråkene visste det før meg.

Du glemmer en viktig ting; spådommer og omen, som du kaller det, bestemmer ikke hva som skal skje. Du har fri vilje, og kan forandre retning. Du må ikke gå i den fella at du tror det sant! Forvarsel nei, advarsel ja.

Men samme natt hadde jeg den skrekkelige drømmen om den maren som kom og satte seg i brystet på meg og var der i mange måneder. Jeg rakk jo ikke å gjøre noe for å endre situasjonen - ante ikke at jeg skulle bli forlatt, og kunne på ingen måte ha forutsett det!

Jeg er glad du tok opp dette, for det er viktig. Det stemmer at du ikke kunne hindre det i å skje. Det hadde ikke noe med deg å gjøre eller hvor flott forholdet var. Virkelig. Det var utenfor din kontroll. MEN: om du hadde oppfanget tegnene, varslene, tidligere kunne du ha sluppet sjokket. Du kunne ha forberedt deg, ved å ta hintet om at noe var i ubalanse i deg.

Hva mener du nå? Ubalansen lå jo ikke hos meg...

Snakker ikke om den ubalansen som forårsaket bruddet. Sikter til at du satte deg selv i en forsvarsløs posisjon. Fullstendig oppslukt og investert med ikke bare hjertet men med forventning om fremtiden.

Å, ja på den måten...
og forventninger hater vi jo. Det er seriøst drepen, og det visste jeg jo den gangen også, men jeg glemte det fullstendig bort i heten. Jeg trodde på og gledet meg til alt vi skulle dele. Hoppa i salaten uten gaffel!

Men si meg da min grenseløse venn, hvordan skal et menneske greie å gi seg hen til denne absolutte kjærligheten du reklamerer for (strippet for forventninger etc) men likevel kunne planlegge ferie sammen, eller barn eller hva det skulle være? Skal man aldri kunne glede seg til noe?

Jeg har sagt det før, men sier det gjerne igjen: Dere må slutte å kategorisere og arkivere ting som bra eller dårlig.
Ting som skjer er ikke rett eller galt i seg selv, det er hvordan dere velger å reagere på dem som avgjør dette.

Dette vet jeg jo intellektuelt, men likevel; si at det var en tur til Bratislava som var planlagt for desember allerede i mars. Et teaterstykke jeg døøør etter å se skal settes opp der og det er antakelig kun én sjanse til å oppleve dette. Hvordan skal jeg greie å ikke glede meg, hvordan skal jeg greie å se noe positivt ved at hele turen gikk i vasken?

Gled deg så mye du orker. Hvis tanken på noe bringer deg lykke skal du ikke nekte deg å føle den gleden. Om du venter på turen i et halvt år, har du fått et halvt år med glede ut av det.

Sukk... Som vanlig er jeg jo enig. Likevel høres det litt for enkelt ut. Svaret mener jeg.

Hva med dette: kan være en idé å ikke alltid være kontrollfreak. Du pleier å si at det er en mening med alt. Kanskje ser du ikke meningen fordi du er så opptatt av ditt eget martyrium.

Det var under beltestedet! Du vet hvordan jeg misliker martyrer.
Så... Nå vet alle at jeg ikke er noe overmenneske.
Og hva skal jeg gjøre med den selvmedlidende skuffelsen? Jeg har fortsatt følelsen av at det var pyton å gå glipp av Bratislava og "Isblomst".

Stole på meg. Guds veier er uransakelige.

Trodde jeg hadde fri vilje..?

Ja, men du glemmer din guddommelige sjels valg. Om du virkelig leter, men likevel ikke finner svar på hvorfor du skulle erfare akkurat det, kan det være at meningen vil vise seg på sikt, eller at sjelen din sparte deg for noe. Sjelen har bedre oversikt enn sinnet, i allefall til du lærer å lytte.

Hmm... må tygge litt på den. Høres foreløpig ut som en dårlig bortforklaring.
Går vel ikke an å fornærme deg Gud?

Niks. Jeg er deg uendelig takknemlig.

Unnskyld..?

For at jeg får erfare gjennom deg.

Gliiis. Hele poenget til at du skapte den relative verden ja... På en måte så har du jo verken armer eller bein, på den annen side har du uendelig med det!

Du er rå!

Ditto.

Kom på noe; du sa lenger oppe her at jeg kunne ha plukket opp varslene tidligere. Men hva har jeg gått glipp av? Kråkene og det skjedde jo bare i dagene rett før!

Nei nå må jeg legge meg Mimi.
Neida.
Seriøst. Varslene blir gjerne sterkere og sterkere hvis du ignorerer dem. Eller de endrer form da. Du hadde to drømmer en god stund før bruddet skjedde. De var i tillegg til hint om situasjonen og helt konkret historikk som du var for arrogant til å tro kunne gjelde for deg.
Så når du ikke forstod drømmenes natur heller, gikk det så langt at det til slutt manifesterte seg i form av fugler som gjorde det de kunne for å fange oppmerksomheten din. De stilte seg som du sier i veien for deg.

Nå tenker jeg hardt på de drømmene. Husker dem godt. Men de rommet ting som gjaldt andre saker også som var helt krystallklart for oss.
Synes det er litt skremmende det du sier nå, for det blir vanskelig når ÉN drøm kan ha flere meninger, trippel bunn osv.
Jeg sa meg altså fornøyd med én beskjed, når det altså lå enda en sak der. I de SAMME symbolene! Og begge meldinger viktige og riktige på samme tid... Puh...

Nå begynner jeg å bli sliten i hodet her. Det er dødsinteressant og lærerikt, men jeg må ta litt tid til å la det synke inn.

Lurt.

Har ikke egentlig takket deg for samtalene. Antakelig fordi jeg fremdeles lurer på om jeg prater med meg selv... hehe sorry

Du og jeg er ett uansett. Så takk deg selv, det er en fornøyelse.

Absolutt Kjærlighet

Hei Gud!

Hei. Du føler deg bra idag ja?

Mmm, er liksom fylt av romantisk kjærlighet.
Men det fikk meg til å tenke på hvordan folk flest ser på kjærlighet og forhold idag. Tror jeg synes de er helt på jordet!

Hvordan da?

Vet ikke om jeg greier å sette ord på det skikkelig, men får prøve.
Det er et mysterium for meg hvordan folk slutter å være glad i hverandre! Da lurer jeg på hvordan den kjærligheten var i utgangspunktet. Det kan da ikke ha vært ekte kjærlighet?

Det fins grader av alt. Dessuten er ikke alle forhold ment å vare evig. De kan ha en annen funksjon; en katalysator for vekst.

Så alle streber ikke etter betingelsesløs, altomfattende kjærlighet?

Dere har ulike grunner for valgene dere tar. Desverre er de fleste avgjørelser fryktbasert.

Mener du som at mange ikke tror de fortjener å bli elsket grenseløst?

Og andre igjen søker noen på sitt eget nivå for å slippe å risikere noe eller for å fokusere på andre sider ved livet. Det kan føles tryggere å rette kjærligheten sin mot jobb eller materielle ting for eksempel.

Det kommer vel igjen an på hva hver sjel er ute etter å erfare da?

Ja. I dét spesifikke livet. Det overordnede målet er likevel gudommelig kjærlighet.

Tror min sjel er temmelig opphengt i å erfare ekte, udødelig kjærlighet gitt...
Noen ganger lurer jeg på om jeg lever dette livet her fordi sjelen min opplevde den sterkeste mellommenneskelige kjærligheten her.

Ikke umulig Mimi.

Jeg føler jo på at selv om de siste årene har vært en kamp, som nesten tok knekken på meg, så ville jeg likevel velge det på nytt!

Og det kan være akkurat det sjelen din gjør.

Jeg tenker at jeg kan ikke føle den ytterste glede uten å kjenne til den ytterste smerte...

Slik skapte jeg den relative verden.
Det er korrekt det du observerer om at i høyere sjikt av kjærlighet slutter man ikke bare å elske. Den måten jeg elsker deg og alt annet på er absolutt.

Så når folk sier jeg mangler selvrespekt fordi jeg fortsetter å elske selv om min kjære er langt borte fra meg både fysisk og psykisk, så tar de feil?

Visselig. Hva tror du "I gode og onde dager" betyr?

Tenker at folk flest har alt for mange forventninger til hva partneren deres skal gjøre og ikke gjøre.

Sant. Enten skuffer man hverandre eller man prøver å være noe man ikke er for å møte behovene rundt seg. Det krever for mye å stå naken og si: Sånn er jeg. "Hva skjer hvis jeg viser meg akkurat som jeg er, for så å bli vraket?"

Frykt igjen...

Jeg repeterer: Det finnes kun to ting; kjærlighet og frykt.

...og jeg er fryktløs og kaster meg hodestups i kjærlighetens basseng! Heheh

Du er ikke fryktløs Mimi.

Neida. Bra du setter meg på plass.

Paradokset ligger i en gedigen misforståelse; dere er redde for å gi dere hen til Kjærligheten av frykt for å bli såret. Hør dette: Man kan ikke bli såret av Absolutt Kjærlighet.
Den inneholder selvsagt aksept, grenseløs frihet og krever ingenting. I komplett kjærlighet kan dere ikke bli skuffet, for der er det ingen forventninger.

Du kan få sagt det.

Gud om kunsten

God søndag Gud,

Har du en definisjon på kunst?

Jeg kunne si at skapelse er kunst, kunst er rett og slett å kreere, men du ønsker en mer spesifikk betraktning om den som samles i museer, kjøpes og selges i gallerier, skrives og snakkes om, ikke sant?

Det er vel riktig, ja.

Så ser vi også bort ifra det at alle mennesker har kreativ kraft og er levende kunstverk som skaper i et hvert nytt øyeblikk.

Jepp.

Vel, da ville jeg si at noe skapt utifra kjærlighet er kunst. Jo renere kjærlighet, dess bedre.

Hva med sjokkerende, forferdelige kunstverk som for eksempel foto av lik dandert med frukt som stilleben, eller kuer i formalin?

Tror du at dersom noe er ubehagelig å se eller oppleve ikke kan komme fra kjærlighet?

Joda, men er ikke mye av sjokk-kunsten idag fryktbasert og kalkulerende?

Hva som er hva får være opp til den enkelte kunstner å leve med og opp til enhver som møter verket. Det er ikke alltid så viktig for deg som betrakter hva kunstneren mente å uttrykke. Du må jo bare føle på hvem du er i forhold til det. Enten velger du å oppleve hvordan det påvirker deg emosjonelt eller intellektuelt, kanskje berører det deg ikke, eller du søker å forstå bakmannens verdensbilde og motiver.
Du kan lese og lete og finne tilsynelatende tilfredstillende svar, men du kan sjelden eller aldri oppleve det på akkurat samme vis som kunstneren selv.
Et kunstverk er som et fingeravtrykk; enestående, og umiskjennelig. Et fellende og ubestridelig bevis på kunstnerens person - samme hvor "kalkulerende" dette mennesket tror selv at han/hun er.
Når det gjelder hvorvidt noen tjener gode penger på gesjeften sin, så er jo det strålende hvis det er det sjelen deres vil. Du vet jeg ikke deler mellom rett og galt.

Men noen kan vel spre frykt med arbeidene sine?

Det er klart. Men noen ganger må man portrettere styggedom for at kjærlighetens røst skal høres.

Burde man ikke fokusere på å skape noe som bringer det mest klokkeklare budskap om kjærlighet til flest mulig mennesker? Skulle ikke kunstens budskap da være mer tilgjengelig dersom definisjonen din er riktig?

Det er jo det! Den høyeste, dvs mest abstrakte, unike formen for kunst skapt av mennesker er musikk.

Jøss, ja det er jo sant.

En sti har to retninger

God formiddag Gud. Nå bare antar jeg at du er der, mener her, i dag også.

Jada, lille du. Du begynner å forstå at du og jeg er ett. Jeg kunne ikke forlate deg om jeg ville.

Det er en fin tanke.
Men du, jeg må bare spørre om det var du som sørget for at jeg hørte på radioen i morges?

Ingenting er tilfeldig.

Jeg hørte hva hun synske dama sa om å være sunn for å kunne ta inn ting lettere og klarere. Hun minnet meg på at jeg må drikke, det glemmer jeg jo alltid.

Ja når jeg sier at det er mye støy rundt deg mener jeg ikke bare lyd og stress. Hva du putter i deg og alt du sanser teller.

Så det var din måte å gi meg et råd til om hvordan jeg skal få åpnet opp kanalene… Takk, det trengte jeg å høre for det gir meg en aldeles strålende, ny grunn til å bry meg om kroppen min. Tror jeg har tenkt ubevisst at helsa ikke henger sammen med hvor synsk eller mottakelig man er.
Det er nesten så jeg føler meg litt dum som ikke har skjønt det. Jeg er jo den første til å si at mange sykdommer er psykosomatiske! Har visst bare sett i én retning.

En sti har alltid to retninger, selv når den går i sirkel.

I går kveld kom mamma med en ovn som ser ut som en peis, selv om jeg tidligere har sagt nei takk. Den er temmelig kitchy. Så satte jeg, egentlig på fleip, det maleriet som er litt ikonaktig oppå, og høye lysestaker -det ble skikkelig sakralt! Heheh det slo meg hvor behagelig det var å hvile øynene på, og at kortene flere ganger har hintet om at jeg bør lage et alter eller finne et spesielt sted. Jeg har tenkt at jeg liker jo å gå til den gamle eika, det er noe med det stedet. Føles som skikkelig gammel grunn. Men der er jeg jo ikke hver dag!
Det gir meg faktisk en deilig ro å sitte å glo på det nye alteret mitt.
Tror jeg skal prøve å legge inn et bilde på bloggen. (akryl/olje, "Sannheten om oss" 2009)

Noe helt annet: kan du si meg hvordan farfar har det? Jeg har en følelse av at han nærmer seg eller har kommet frem nå.

Han har noe han fortsatt må rense ut, men definitivt nære målstreken ja.

Hva er den fornemmelsen jeg kjenner i magen akkurat nå?

Det er følelsen hans.

Magen er egentlig feil å si; det er mer fra mellomgulvet og helt opp i halsen. Litt press på brystbenet.

Du plukker opp hva som står igjen for ham før han finner ro og hvile og lar seg tas opp i lyset fullt og helt. Han sliter litt med å tilgi seg selv for at han har hatt frykt i hjertet sitt. Det har hindret ham i noen ting han nå ønsker han hadde og ikke hadde gjort og sagt.
Jeg vet du akkurat nå kjenner blokkeringen i brystet. Den har du også vet du.

Ja. Merkelig. Nå fikk jeg en følelse av at om jeg puster dypt kan jeg fjerne den forknytte følelsen i solar. Flyttet seg dit nå nemlig.
Er det mulig for meg å hjelpe farfar ved å gjøre det? Her og nå?

Ja. Ta et øyeblikk og kjenn godt etter. Hjelp ham å tilgi og gi seg hen.

Oi. Jeg kjente hvordan det lettet når jeg pustet ut og snakket med ham om at alt er vel og at det han har gjort i livet har han gjort med de verktøyene han hadde. Men det er der fortsatt, som en svakere følelse.

Du kan gjøre det igjen, til du kjenner at han slipper taket.

Dette er temmelig speisa asså Gud! Skal jeg altså tro at jeg på en måte har kontakt med farfar sin sjel? Skulle gjerne, helsikes gjerne, tro at det nettopp var det som skjedde, men gjørme gjørme, logisk gjørme!

Ser du noen grunn til at de fornemmelsene du kjente/kjenner er relevante for deg selv?

Jeg har ikke noen grunn til å bli forknytt akkurat nå nei, hvis det er det du mener. Jeg har en finfin dag. Ble vekket av kjærlig sms, spist sunt og det er vakkert både ute og inne. Og som sagt sitter jeg foran alteret mitt hehe.

Synes du ikke at det er vel så rart at slike fornemmelser og fysiske følelser skulle angripe deg plutselig og uten grunn, som at det faktisk kom utenifra?

Jo… Jeg synes ikke jeg har noen god, rasjonell forklaring egentlig.

Likevel klarer du ikke å ta det inn over deg.

Nei… Men jeg ble veldig trøtt.

Er det noen der ute?

Det er et nytt år og nye muligheter. Det som opptar meg mest denne beinkalde vinteren er "Himmelske Samtaler" av Neale Donald Walsch.

En dag jeg kjedet meg på bussholdeplassen tenkte jeg at jeg kunne jo prøve å skravle med Skaperen sjøl!

Det viste seg å være festlig. Om jeg har mistet den siste løse skrua, prater med meg selv, eller faktisk med Mr Universe det aner jeg ikke. Men det jeg vet er at det har stor underholdningsverdi for meg. Kanskje for deg også?

I dag er det 8. Januar og jeg har et ønske om å kanalisere. Kan du gi meg noen råd Gud? Det er for øvrig et idiotisk spørsmål, for jeg må jo på en måte kanalisere for å snakke med deg…

Sant. Du får bare skrive til du oppdager at det du skriver renner ut av seg selv.
Hva eller hvem er det du ønsker å kanalisere?

Aner ikke. En eller annen vennlig opplyst person eller engel eller kanskje hjelperen min? Har jeg egentlig en hjelper som heter Ambrose eller er det noe jeg har innbilt meg?

Du har alt du vil. Sånn er kraften din.

Men jeg vil jo ha all verdens innsikt, da kunne jeg jo like godt skaffe meg det!

Ja, men det er du ikke klar for. Du husker vel hva som skjedde i våres? Elektrum elektrum

Det er sant, hjernen min fikk system overload.

Du er sterkt forankret i den logiske, vitenskapelige verden.

Men jeg ønsker jo så innmari å åpnes opp! Ta i bruk det tredje øyet, se auraer og helbrede meg selv og andre! Kan du ikke hjelpe meg å gå frem på riktig måte sånn at hjernen min ikke imploderer da?

Jo, men du er veldig utålmodig Mimi.

Jeg vet. Men jeg har en følelse i meg at alt allerede ligger der og at jeg kan bruke min feminine intuisjon til å greie hva jeg vil… At ikke det egentlig er nødvendig med årevis av mystiske studier og pusting med sidelange teknikkforklaringer.

I hovedsak gjelder det å roe sinnet. Mange må meditere og puste sånn og slik for å oppnå denne trankvile tilstanden. Det er så mye støy rundt dere.

Jeg er ikke flink til å meditere. Det er alltid noe forstyrrende. Xena eller mine egne utålmodige søkende tanker som nekter å gi slipp. Som prøver å styre situasjonen. Noen råd? Forresten så synes jeg det er dumt hvis ikke jeg kan være "våken" hele tiden, for det er jo tross alt en støyende verden vi lever i. Hvorfor skal det være så esoterisk og umulig å ta i bruk sin sjette sans?

Synes du det er vanskelig å lukte? Å se?

Nei…

Vel, dette er sanser du mestrer. I universet er det alltid vekst. Noe større. En annen måte å oppleve på. Det finnes uendelig med dimensjoner, og måten å oppleve/oppdage dem på er ved å få en ny sans. Om du hadde vært mester i sanndrømthet, om du var født med det, ville det være like selvsagt som luktesansen din. Da ville du hige etter noe annet. Noe enda større. Skjønner?

Ja, den var fin. Minner meg om det komiske i at vi alltid ber deg vise deg for oss for at vi skal tro du virkelig er der. Du er jo allerede i hvert blad og hver fargesprakende sommerfugl. Vi bare ser ikke det som mirakler fordi vi er født inn i det.
For meg ville det oppfattes som et mirakel dersom jeg plutselig kunne se auraer klart og tydelig.
Men seriøst, du vet hva som skal til for å overbevise meg om at du virkelig er der. Så hvorfor gjør du ikke det, når jeg åpent sier at det ikke er nok med pene sommerfugler?

Kanskje skjer det. Kanskje har det allerede skjedd.

Sikter du til den gangen jeg var sanndrømt?

For eksempel.
Du opplevet det, du vet at det ikke var tull og tilfeldigheter, men hva gjorde det med deg?

Ikke halvparten av hva man skulle tro… Jeg sitter vel fast i logisk gjørme da! Hjelp meg opp! JEG VIL ÅPNE MITT TREDJE ØYE!

Det er på gløtt, det vet du. Du så jo en aura rundt Terje, det er en begynnelse. Du er sanndrømt innimellom osv. Men jeg skjønner at det er et catch 22 for deg. Du åpner ikke øyet fullt før du tror, og du tror ikke før du ser det.
Hva tror du selv er den største hindringen din?

Heh… Kanskje det er noe fryktbasert som ligger her. Jeg er jo redd alt overnaturlig er bare tull! At verden ikke er magisk i det hele tatt! Bare en partikkel i et stort rom hvor det ved slump vokste opp alger og utøy… At livet mitt er komplett tilfeldig. Hvis jeg tenker dette blir jeg redd, for det betyr at dette er en brutal planet uten mål og mening og neste tragedie bare venter rundt hjørnet. Bare tanken får meg til å føle at jeg mister kontrollen.
Jøss, det var interessant, for jeg var ikke klar over at jeg ønsket meg kontroll på den måten. Bruker jeg mystikken til å lulle meg selv inn i en trygg kokong?

I 2008, etter aborten var det det du gjorde. Du var i et svart hull etter at Luca forsvant fra deg. Du gjorde det i selvforsvar. Men du har alltid sett etter svar og ikke godtatt dine foreldres enkle livssyn som et godt nok svar på Meningen. Så det er ikke av betydning at du handlet i fortvilelse og på bakgrunn av frykt. Du søker av natur, du bare trengte en påminnelse.
Nå er det sant at mennesker tror det som passer dem. Det er hjernen som spiller puss med dere. Dere velger å ignorere følelsene. Jeg vet at du mange ganger i livet har kjent magefølelsen praktisk talt rope nei, men at du likevel ikke hører etter.
Det er noe ubehagelig ved å være så ærlig mot seg selv, når hjernen har lyster er det mye lettere å følge dem. Dere lar sinnet lede dere inn i fristelse. Sjelen ville aldri gått imot magefølelsen -dvs magefølelsen er sjelen din som snakker.

Nå digererer jeg, men du fikk meg til å tenke på det med sanser; uendelig med sanser. “Nei” kan jo oppleves på mange måter ikke sant? Ikke bare som et ord. Som en følelse, som en vond lukt, et knurr… Dårlige eksempler men… Er det riktig? Hvis man har flere sanser betyr det at man for eksempel kan føle en farge?

Det er sånn det har seg at det finnes flere dimensjoner enn 3, som du oppfatter.

Finnes det åttehundreognittiD?

Jada.

Hehehe. Jeg kan ikke annet enn å le. Prøver å se for meg et vesen som bor på en planet med 890 dimensjoner; kroppen må jo være full av sanseorganer! Haha
På ett eller annet stadium må vel vesenet miste sin fysiske form? Det kan da ikke ha ørtogfjørtig forskjellige linser og gjeller og ører og radar?

Det faktum at du eksisterer på nåværende tidspunkt i din sjels 3Dform gjør at forklaring strengt tatt er umulig. Men jo, det finnes vesener du ikke kan forestille deg, som kommuniserer med helt andre redskaper, og andre igjen som for deg best beskrives som gass eller en støvsky.

Hei, stopp en halv -hva mener du med “i din sjels 3Dform“?

Sjelen din er ikke bundet til menneskekroppen og planeten Tellus. Dette har du egentlig skjønt allerede vel?

Joa.. Men ikke helt tenkt på det på den måten. Har kanskje sett for meg mer at jeg lever forskjellige liv på denne planeten, lar sjelen velge og vrake til den har erfart det den vil i ulike menneskekropper og så drar den hjem og blir ett med deg i det absolutte. Når den liksom har skjønt alt som er å skjønne…
Men så detter jeg egentlig av lasset igjen her, for om alt er uendelig og noe større utenfor det store…nei fillern hvordan kan noe være det absolutte sted??? Eller tilstand da, om du vil.

Ser du, du er for ung til å forstå. Du husker ikke nok. Glemselen ligger som et tungt skydekke.

Ja. Elektrum

La meg bare si det sånn at alt du kan forestille deg eksisterer. Og det som du kan forestille deg kan også forestille seg noe, og dette eksisterer også. Osv osv.

Heh. Kult konsept.

Du, Gud? Kan vi snakke mer om den frykten som hindrer meg senere?

Når du vil! Du finner meg her i bloggen.