Rema-pusen

På Rema sitter det en søt gutt i kassa.
Han er alltid hyggelig, og jeg ser alltid ut som en dass. Kjemi bryr seg tydeligvis ikke om dét, og jeg er sikker på at han kjenner det også. Han flørter med meg. Bombesikkert. -Så nå er det blitt mye Coop og Kiwi...
Idag sa jeg til Xena -vi går på Rema! også fant jeg frem sminkepungen. Gjemte joggebuksa under penkåpa og gikk.
Tåpelige, merkelige menneske; jeg har da ikke tenkt å be Remagutten på noen date heller! Jeg har ikke noen planer for oss i det hele tatt! Hva skulle jeg eventuelt gjøre? Be han ut mens køen hoper seg opp bak meg? Legge en lapp i forslagskassa?
Joda, han var på plass. Jeg kjente et lite, deilig hugg i brystet. Som om jeg skulle til å vasse i Amazonas og var redd det kunne være kyssefisk i vannet. Frydefull skrekk.
Jeg begynte butikkrunden, men innså fort at jeg ikke kunne få handlet alt jeg skulle... -Det sier seg jo selv at jeg ikke kunne kjøpe dopapir! Alle slag intimartikler strengt forbudt. Sjampo godkjent, men i grenseland siden jeg egentlig burde bruke Tigi til 250 kr flaska for å være ordentlig feminin...
Svarte... Skal matvarene mine dømme meg også nå? Mozzarella holder kjeft, -du er grei. Sursild, nei, røkelaks ok. Smør... -uups, mener så klart Brelett!
Sukk... Runden ble lang, men handlelista ikke særlig mye kortere. Da jeg endelig kom til kassa visste jeg at jeg ville bli avslørt med det samme om jeg møtte blikket hans. Jeg kjente det på smilet mitt; det var ekstra lurt tror jeg, og latteren min... Jeg var sjanseløs.
Kroppspråket står for 80% av all kommunikasjon sier Dr. Phil. Den karen har søren meg alltid rett!
Så der sto jeg, med blafrende blikk, mens jeg lo nervøst og følte meg fullstendig flau.
Som en fjortis egentlig. Husker du hvordan det var? Når alt du sier høres skikkelig teit ut?
Jeg puttet varene i posen, registrerte at jeg hadde glemt å kjøpe røyk, uten å tørre å gjøre noe med det, og sa: -Oi, det er visst noen som har glemt Kick'en sin..!

Is is og snø...

Det skjer masse rart og masse ingenting for tiden. Jeg er fremdeles syk, men polakkene har omsider gitt seg. Det hadde forøvrig ikke noe å gjøre med at jeg har kjeftet og bannet og ringt politiet to ganger... Snart kommer det noen andre tror jeg; et lass med isolasjon ligger i allefall på vent og pynter opp bakgården til jul.
Ellers er det kaldt som fytte rakker'n, men Xena og jeg er stadig på lange turer med Maria og Kaxen. Xena og Kaxen går Lady og Landstrykeren en høy gang, så vi trosser is og snø i kjærlighetens navn...

Egentlig har det vel ikke skjedd noe rart, men jeg har bestemt meg for å ta min kosmiske søken enda mer på alvor. Jeg leser rare ting og drømmer masse. Og jeg forstår drømmene mine ganske bra nå. Fikk bekreftet det av kunstterapaut-Marianne på tlf idag. Min frie tolkning klaffet med oppslagsverket hennes. Så nå har jeg enda en grunn til å bli arrogant.

Én mystisk ting er at jeg oppdaget noe mer vedrørende Isismøtet mitt. Jeg skrev i "Isis i redskapsboden" at jeg ble overrasket over at hun hadde hvite vinger. -På nettet kom jeg plutselig over en liten infosnack som sier at Isis tidvis også viser seg i form av Nekhbet. Nekhbet er som Isis representert av gribben. Men Nekhbet er den hvite gribben...

Nå skal jeg fortsette letingen etter et høyere bevissthetsnivå, høre hva Thoth har å si om den saken; -og la meg fascinere av Leonardo og Vitrivius og hvordan deres idéer sammenfaller med de egyptiske arkitekters meninger!