Is is og snø...

Det skjer masse rart og masse ingenting for tiden. Jeg er fremdeles syk, men polakkene har omsider gitt seg. Det hadde forøvrig ikke noe å gjøre med at jeg har kjeftet og bannet og ringt politiet to ganger... Snart kommer det noen andre tror jeg; et lass med isolasjon ligger i allefall på vent og pynter opp bakgården til jul.
Ellers er det kaldt som fytte rakker'n, men Xena og jeg er stadig på lange turer med Maria og Kaxen. Xena og Kaxen går Lady og Landstrykeren en høy gang, så vi trosser is og snø i kjærlighetens navn...

Egentlig har det vel ikke skjedd noe rart, men jeg har bestemt meg for å ta min kosmiske søken enda mer på alvor. Jeg leser rare ting og drømmer masse. Og jeg forstår drømmene mine ganske bra nå. Fikk bekreftet det av kunstterapaut-Marianne på tlf idag. Min frie tolkning klaffet med oppslagsverket hennes. Så nå har jeg enda en grunn til å bli arrogant.

Én mystisk ting er at jeg oppdaget noe mer vedrørende Isismøtet mitt. Jeg skrev i "Isis i redskapsboden" at jeg ble overrasket over at hun hadde hvite vinger. -På nettet kom jeg plutselig over en liten infosnack som sier at Isis tidvis også viser seg i form av Nekhbet. Nekhbet er som Isis representert av gribben. Men Nekhbet er den hvite gribben...

Nå skal jeg fortsette letingen etter et høyere bevissthetsnivå, høre hva Thoth har å si om den saken; -og la meg fascinere av Leonardo og Vitrivius og hvordan deres idéer sammenfaller med de egyptiske arkitekters meninger!